VG skriver i dag følgende: “Gårsdagen sved mer enn vanlig: Sent i går ettermiddag ble dresskledd fortvilelse snudd til katastrofe, da Oslo Børs stupte 7,59 prosent og endte på 196,65 poeng, under den magiske 200-grensen. I mai var verdien over 520 poeng.” DB skriver blant annet følgende: “- Vi tror Oslo Børs skal videre ned og godt under 200 poeng, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank.”
Oh my God… Dette er helt forferdelig… En ting er alle børsverdiene som allerede har forduftet. Det er grusomt, men akkurat det har jo de fleste av oss overlevd. Men nå begynner konsekvensene å dukke opp…
- Flere banker har sluttet å gi nye lån, noe som blant annet stopper bilmarkedet temmelig fullstendig.
- Det å betjene boliglånet og eventuelt billån spiser mye av den månedlige likviditeten til folk. En har kanskje klart seg til nå, men mange har tappet bufferen sin temmelig langt ned nå, og trenger en bedring for ikke å komme virkelig ut å kjøre.
- De som har investert i lånefinansierte spareprodukter som AIO og BMA ligger i solide tap, samt at rentekostnadene på produktene nå er blitt 2 -3 ganger hva de var ved oppstart. Dette gjør at det er fryktelig tungt å sitte på produktene – på grunn av månedlig rentekostnad, men en har stort sett ikke noe alternativ – i og med at tapet ved et eventuelt salg ville utgjøre et for stort beløp til å kunne betale ut – en får jo ikke justert opp boliglånet…
- I og med at boligprisene nedjusteres, er de som hadde 60 % finansiering nå nærmere 80 %, mens de som fra før hadde 80 % finansiering nå nærmer seg 100 %. Dette gjør at folks økonomiske fleksibilitet fordufter.
- Finansfolk har for en stor del vært blant de godt betalte de siste årene. Den bransjen har vært under hardt press lenge nå. En ser det på aksjeverdiene i DnB NOR, Storebrand og Acta, men det er ikke disse som har fått krisen hardest. De som virkelig har fått kjenne det, er alle de mindre aktørene, som har gått over ende i kapp med hverandre de siste månedene. Dette når stort sett ikke nyhetsbildet, men antallet finansfolk i landet har sunket betraktelig det siste halve året. Inntekten til disse menskene har kanskje gått fra 1 mill eller mer, til max NAV-sats som ligger på ca 240′. Dette tilsvarer kanskje hva de brukte på boliglånet sitt … de er med andre ord virkelig hardt ute å kjøre. Dersom de – som meg – har tæret på buffer i flere måneder nå, vil det nok snart være tomt…
- Bedriftene får ikke lån og ser samtidig at flere av sine leverandører og kunder fordufter. Da blir det nedskjæringer i et allerede utradert arbeidsmarked. Vi får altså flere og flere som havner i NAV sine rekker, og det er en rekke som sakte men sikkert vandrer mot en personlig konkurs.
Er temmelig dyster her, men hallo… Jeg er overbevist om at mange har tappet oppsparte penger de siste månedene og det er vel ikke usannsynlig å tenke seg at kredittkort og “kjøp i dag, betalt om 6 mnd” er blitt populære virkemidler for en god del av befolkningen.
Huff … må tenke litt positivt her, men 81 dager som arbeidsledig, etter å ha vært en svært godt betalt finansmann … det gjør noe med en… jaja, det er vel ikke så ille at det ikke er godt for noe … må bare klare å definere dette “noe”…
