Det er en enorm kontrast å jobbe med finans i dag, i forhold til hvordan det var for et par år siden. Det er i grunnen en temmelig dyster tilværelse. Jeg gikk tilbake til min versjon av finans i januar 2009, etter å ha vært borte noen måneder. Hittil har det ikke vært noe sjakktrekk å komme tilbake. Det er ille, men det var faktisk langt mer lukrativt å motta penger fra NAV. En skulle ikke tro det var mulig, men slik er det altså…
Halvannet år med negativ medieomtale om både marked, bransje, selskaper og enkelttilfeller har vel ført finans inn i en helt egen versjon av finanskrisen. Jeg tror ikke noen bransje noensinne har vært såpass hardt rammet uten at de personene det gjelder får noen form for sympati eller støtte. Det virker som en gjengs oppfatning at alle som jobber innen finans er individer som ikke har livets rett. Tenk at en amerikansk senator foreslår selvmord … greit nok at saken han kommenterer er graverende, men de personene det gjelder … Det verste er at dette bare er en ekstremytring som føyer seg i rekken av galskap.
Nåja, nok om det. Livet går videre. Markedene er for tiden stigende. Kan det virkelig være slik at vi har passert bunnen? Det kan virke slik. En skulle hatt midler til å investere nå. Det blir som å hive stein og forsøke å treffe låven … samme hvilke aksjer du satser på i dag, ender du trolig med en kjempefortjeneste i løpet av et par år. Det er selvsagt fornuftig å spre seg en smule, slik det alltid er, men … om det noen gang i vår levetid skulle være et tidspunkt det ville være fornuftig å lempe noen penger inn i markedet … ja, da er det nå.
